Jobb trygt med gasser på laboratoriet

Air Liquide har utarbeidet et nytt white paper rettet mot deg som jobber med gassflasker i det daglige på laboratoriet. I dette dokumentet beskriver vi hvordan du håndterer gassflaskene riktig, og hvilke sikkerhetstiltak du bør ta for å gjøre laboratoriet til en sikker og trygg arbeidsplass for deg og kollegaene dine.

Gasser brukes i stort omfang på laboratoriene. Derfor er det viktig at laboratorieteknikerne er bevisst på all risiko forbundet med gass og sørger for egnede sikkerhetstiltak

Vi har en oppsummering:

Risikoer knyttet til komprimerte gasser

Komprimerte gasser, som lagres på gassflasker eller i spesialbeholdere, har egenskaper som medfører risiko. Gassene lagres under høyt trykk, og ettersom de ofte er luktfrie og ikke kan ses med blotte øyet, er det vanskelig å oppdage lekkasjer. Komprimerte gasser kan lagres som gass eller flytende gass under trykk (f.eks. karbondioksid).

Hensikten med regler og forskrifter for sikker håndtering av komprimerte gasser er først og fremst å hindre gasslekkasje og å sørge for god kontroll av trykk og gjennomstrømning.

Det er uhyre viktig at du som bruker er bevisst på de farlige egenskapene – f.eks. brennbarhet, giftighet, kjemisk aktivitet og etsende effekt – til gassen du benytter.

Les alltid de aktuelle sikkerhetsdatabladene før bruk. Du kan laste dem ned gratis fra Air Liquides hjemmeside.

Hvor alvorlig en risiko er, kan avhenge av hvordan og hvorfor gassen skal brukes. For eksempel vil brennbarhet være den største faren hvis karbonmonoksid brukes nær åpen ild. Brukt som reaktant, vil derimot den største faren være knyttet til giftighet (særlig ved lekkasje).

Beste praksis

Her er eksempler på beste praksis når det gjelder håndtering, lagring og bruk av komprimerte gasser:

1. Gassflasker må sikres.
   Fest gassflaskene til en vegg eller med kjetting for å sikre at de ikke kan velte.
    
2. Inkompatible gasser (f.eks. hydrogen og oksygen) får ikke oppbevares sammen.
   Sørg for anbefalt avstand (vanligvis foreskrevet av de lokale myndighetene) ved lagring av gasser med ulike egenskaper.
    
3. Ikke la flaskeventilen stå åpen når gassflasken ikke er i bruk.
   Det er ikke nok bare å stenge regulatoren, flaskeventilen må også lukkes.
    
4. Komprimerte gasser skal kun brukes på steder med god ventilasjon. 
   Vi anbefaler dessuten at du bruker et egnet lagringsskap når du jobber med giftige, brannfarlige eller etsende gasser. Begrens gassforsyningen i laboratoriet så mye som mulig.
    
5. Bruk egnet personlig verneutstyr – for eksempel vernebriller, hansker og vernesko – når du håndterer gassflasker. 
   Laboratorieteknikere som håndterer komprimerte gasser, må følge anvisningene om personlig verneutstyr som står i risikovurderingen for laboratoriearbeidet.
    
6. Øyebad, nøddusjer og gassmasker må finnes tilgjengelig for alle som jobber med giftige eller etsende gasser.
    
7. Bruk alltid riktig ekstrautstyr (sikkerhetsventiler, slanger, kraner osv.) og sørg for at det er i god stand.

Her er en beskrivelse av de fem vanligste områdene der det er fort gjort å gjøre feil når du håndterer gasser på laboratoriet.

1. Håndtering av gassflasker
Av sikkerhetsmessige årsaker skal gassflasker helst oppbevares utendørs i gasskap eller containere som er beregnet på gass og fortrinnsvis også brannklassifiserte. Gassflasker som oppbevares innendørs, må stå i (brannklassifiserte) spesialskap.

Gassflasker er som regel tunge og krøkkete å håndtere. Bruk derfor en tralle eller be gassleverandøren om å ta seg av tilkoblingen ved levering. Bruk gjerne feks kjetting for å sikre flaskene, slik at de ikke velter.

2. Sikkerhetsdatablad
«Ikke alle gasser utgjør like stor sikkerhetsrisiko», forklarer Werner Weterings, arbeidsmiljø ansvarlig og Design Authority Specialty Gases hos Air Liquide. «Gasser kan være inerte, lettantennelige, oksiderende, kryogene, giftige, mutagene, kreftfremkallende, etsende – eller en kombinasjon av alle disse egenskapene. Det er derfor viktig at brukeren leser nøye det aktuelle sikkerhetsdatabladet for gassen på forhånd», betoner Werner.

«Tenk deg en gassflaske som inneholder en giftig blanding av hydrogensulfid og nitrogen. Før trykkregulatoren kobles til en slik flaske, må den kobles til et evakueringsrør som leder bort gassen til en sikker sone (f.eks. en skrubber) via overtrykksventilen. I motsatt fall kan den giftige gassen havne i laboratoriet. Dette er et typisk eksempel på en alvorlig hendelse som kan oppstå hvis instruksjonene i sikkerhetsdatabladet ikke følges», poengterer Werner.

3. Utstyr for å oppdage gasslekkasjer
«Flaskegasser som nitrogen og CO₂, blir ofte sett på som ufarlige, ettersom de forekommer naturlig i atmosfæren. Hvis disse gassene imidlertid lekker ut i et lukket rom, som for eksempel et laboratorium, kan de bli livsfarlige. Det er derfor uhyre viktig at nødvendig utstyr for å oppdage gasslekkasjer er tilgjengelig på laboratoriet. Dessverre er det ikke alltid tilfelle i praksis», fortsetter Werner.

4. Regulatorer
«Flaskeregulatorer er ikke billige, så da kan det være fristende å ta en snarvei og bruke samme regulator til flere ulike gasser ved å tilpasse koblingen. Det kan ende riktig galt. I et eksempel fra virkeligheten brukte en laboratorieassistent en regulator for å koble til en flaske med hydrogen. Deretter brukte han samme regulator for å koble til en oksygenflaske. I det øyeblikket han åpnet ventilen, strømmet oksygen inn i regulatoren med høyt trykk og oksygenet reagerte umiddelbart med hydrogenet. Det resulterte i en eksplosjon som gjorde stor skade i laboratoriet. Mannen kom fra det uten alvorlige skader, men utfallet kunne fort ha blitt et helt annet», påpeker Werner. Dette er grunnen til at man aldri bør manipulere høytrykkskoblinger.

5. Ventilasjon
«Ikke alle laboratorier har tilstrekkelig ventilasjon. Det er ekstra viktig å ha et velfungerende ventilasjonssystem ved håndtering av kryogene gasser eller CMR-gasser (Carcinogenic, Mutagenic or toxic to Reproduction). På den ene siden må ventilasjonssystemet være tilpasset etter gasstrømmen og fareklassifiseringen og på den andre siden, må arbeidsplassen ha riktig utstyr, blant annet viftedeksler, med utgangspunkt i en risikoanalyse», forklarer Werner.