Karbondioksid
Karbondioksid (CO2) er en ikke-brennbar gass som brukes i industri, laboratorier og helsevesen.
Bruksområder for karbondioksid
Karbondioksid brukes til en rekke viktige formål i alle slags bransjer, laboratorier og helsevesen (medisinsk-teknologisk karbondioksid). I fast form (−78 °C) blir karbondioksid noen ganger også kalt tørris. Det brukes som kjølemiddel, bl.a. til kjøling av tilberedte kjøttvarer, til nedfrysing av vev og til brannslokking. Flytende karbondioksid er en hovedkomponent i kryomekanisk kjøling, men det fungerer også som et godt løsningsmiddel. I noen kjemiske prosesser er karbondioksid et restprodukt som kan oppbevares og renses for senere gjenbruk.
Karbondioksid for næringsmiddel- og drikkevareindustrien
Karbondioksid brukes i næringsmiddel- og drikkevareindustrien til mange forskjellige formål. Gassen er f.eks. en hovedingrediens i kullsyreholdige drikkevarer som brus, øl og vin. Næringsmiddelindustrien bruker karbondioksid i prosesser som kjøling og frysing, gasspakking og temperaturkontroll ved lagring og transport av næringsmidler. Høy og jevn kvalitet er et absolutt krav i produksjonen av næringsmidler og drikkevarer. Derfor er Air Liquides produktprogram ALIGAL™ for næringsmidler og drikkevarer spesialtilpasset til dagens krav innen næringsmiddelproduksjon, bl.a. med tanke på sporbarhet og HACCP
Karbondioksid i stål- og metallbearbeiding
Karbondioksid brukes ofte som beskyttelsesgass i halvautomatiske sveiseprosesser i stål- og metallbearbeiding.
Karbondioksid i vannbehandling
I mange bransjer brukes karbondioksid i forskjellige typer vannbehandling, bl.a. under pH-justering for å nøytralisere prosesser og avløpsvann.
Medisinsk karbondioksid CO2
Medisinsk-teknologisk karbondioksid brukes i helsevesenet, bl.a. til insufflasjon ved forskjellige typer såkalt kikkhullskirurgi (laparoskopi) når magen er blåst opp slik at kirurgen får bedre tilgang og synlighet under operasjonen. Gassen er klassifisert som et medisinsk-teknologisk produkt og er derfor CE-merket.
Gassleveranser
Sikker håndtering av karbondioksid
Det er viktig at karbondioksid håndteres riktig, slik at man ikke utsette seg for unødig fare.
Les våre tips for sikker håndtering av karbondioksid her.
Karbondioksid (CO2) er en gass med mange gode egenskaper
Dette er en gass med mange gode egenskaper som brukes i en rekke industrielle prosesser, f.eks. under håndtering av næringsmidler og drikkevarer. Det er viktig at du håndterer gassen riktig slik at du ikke utsetter deg selv eller dine kollegaer for unødvendige farer.
Karbondioksid er en fargeløs gass som er tyngre enn luft. Gassen har ingen lukt. Noen ganger kan den gi en stikkende følelse fordi den kan løse seg opp i slimhinnene i nesen. Normalt er det ca. 0,04 volumprosent karbondioksid i atmosfæren, og gassen dannes naturlig under nedbryting av organisk materiale, gjennom forbrenning, gjæring og fordøyelse. Karbondioksid har flere bruksområder: kjøling, gasspakking, karbonisering av drikkevarer, pH-regulering, sveising og brannslokking.
Risiko forbundet med karbondioksid
Karbondioksid påvirker mennesker. Karbondioksid tas opp i blodet gjennom lungene. Selv ved moderate nivåer påvirker gassen respirasjonssenteret slik at respirasjonen øker. Det er viktig å vite at du ikke blir advart i form av svimmelhet, men du kan bli bevisstløs svært raskt ved nivåer over 10 %.
Den høyeste konsentrasjonen av karbondioksid i luften som bør forekomme ved kontinuerlig arbeid, er 0,5 % (nivågrenseverdi, NGV).
Symptomer på innånding av luft som inneholder karbondioksid
- 2–4 %: økt pust og hodepine.
- 4–6 %: hodepine, kvalme og oppkast. Kan føre til bevisstløshet dersom den det gjelder, ikke kommer raskt ut i frisk luft.
- > 10 %: Sirkulasjonsforstyrrelser som fører til koma og død.
Dårlig ventilerte områder er risikosoner
Typiske steder der ulykker med for høyt karbondioksidinnhold kan finne sted, er rom med dårlig ventilasjon, lukkede eller delvis lukkede rom, kjellere, nedgravde tunneler m.m. Fordi hver gassinstallasjon har sine egne forutsetninger, må det gjøres en risikovurdering for å avgjøre om stedet er egnet for lagring og håndtering av karbondioksid. Karbondioksid er en tung gass som samler seg ved gulvet og ved andre lave punkter. Det er derfor vanskelig å puste ut gassen.
Hvordan du beskytter deg mot ulykker
Kunnskap er alltid den beste livsforsikringen. Du bør derfor gjøre deg kjent med risikoområdene og finne ut hvordan du skal opptre dersom det inntreffer en ulykke.
For å redusere risikoen for lekkasje må gassflaskene håndteres riktig. De bør oppbevares godt festet, gjerne lenket til en stabil gjenstand (f.eks. en vegg). Les også om bytte av flasker i neste avsnitt.
I kjellere og på andre trange steder kan det som forebyggelse være lurt å installere et forbedret vifteanlegg som sørger for god luftsirkulasjon.
For å oppdage eventuelle karbondioksidlekkasjer er det behov for en kontinuerlig måling av karbondioksidinnholdet, hvor det er koblet til et alarmsystem som varsler når innholdet er for høyt. Kontakt oss for informasjon om alarmutstyr.
Det er også fare for frostskader. Hudkontakt med karbondioksidsnø, karbondioksidpellets (tørris) eller kalde ledninger kan forårsake frostskader grunnet den lave temperaturen på −78 °C.
Hvis det inntreffer en ulykke
Ved ulykker er det viktig å få i gang en akutt nødhjelp raskt for å redde liv og begrense skader.
Gjør følgende i tilfelle ulykke:
- Ring 113 etter ambulanse. Tilkall også annen hjelp i nærheten.
- Luft ut stedet! Åpne dører og vinduer.
- Gå aldri inn uten livline, og ha minst én medhjelper som oppholder seg utenfor risikoområdet.
- Foreta livredning!
-Flytt den skadde raskt ut i frisk luft.
-Ved åndedrettsstans gir du kunstig åndedrett umiddelbart.
-Kontroller pulsen for å finne ut om den skaddes hjerte slår. Start umiddelbart hjerte-lungeredning hvis du ikke finner pulsen.
-Fortsett førstehjelpen helt til den skadde puster eller medisinsk personell overtar ansvaret.
-Legg bevisstløse personer i stabilt sideleie. - Informer! Informer ambulansepersonalet om at det dreier seg om kvelning og hvor lenge den skadde har vært bevisstløs.
Viktig å huske på ved utskifting av flaske
- Hver gang du bytter flaske, må du kontrollere at pakningen mellom flaskeventilen og regulatoren er i god stand.
- Bytt alltid en pakning som er skadet!
- Skru deretter på regulatoren for hånd.
- Stram til mutteren med en skiftenøkkel. Dette gjelder ikke regulatorer med håndmutter.
- Åpne flaskeventilen sakte til den er helt åpen. Steng flaskeventilen helt når flasken er tom for gass. Løsne regulatortilkoblingen forsiktig slik at regulatoren blir trykkløs før du skrur den helt ut. Sørg alltid for at flasken er godt festet, gjerne med lenke, slik at den ikke kan velte og forårsake skade.
Finn ditt sikkerhetsdatablad
Sikker gasshåndtering forutsetter at du som bruker gjør deg kjent med produktet og sikkerhetsforskriftene som gjelder. Les derfor alltid sikkerhetsdatabladet nøye.
Hvis du har spørsmål vedrørende våre sikkerhetsdatablader, er du velkommen til å kontakte oss.
Gassenes fysiske og tekniske egenskaper
Les mer om karbondioksids egenskaper og bruk.