Finn enkelt det riktige drifts- eller testgassen for absorpsjonsspektrometeret ditt

Bruk

Laboratorier innen forskning og industri bruker de mange mulighetene som ligger i de ulike absorpsjonsspektrometriprosessene til kvalitativ eller kvantitativ analyse av elementer, vanligvis i vandig løsning eller som faste stoffer.
For å bestemme mange metaller og halvmetaller brukes atomabsorpsjonsspektrometri (AAS), vanligvis i form av flammeatomabsorpsjonsspektrometri (FAAS) eller grafittrørteknikk (GFAAS).
Gassformige prøver analyseres ofte ved hjelp av infrarød spektroskopi (IR) – ofte på grunn av den kortere måletiden ved bruk av Fourier-transform-infrarødspektrometer (FTIR).
For å sikre optimal analyse, tilbyr vi passende driftsgasser  som brenn-/flammegasser eller spyle-/beskyttelsesgasser.

Prosess

I strålebanen til en lysemitterende kilde befinner det seg en atomiseringseenhet, der bestanddelene i en prøve som skal undersøkes, atomiseres, det vil si omdannes til enkeltstående, eksiterbare atomer. Atomiseringsprosessen foregår vanligvis i en vandig løsning, enten ved å forstøve løsningen i en gassflamme som mates med flammegass (F-AAS) eller ved å oppvarme løsningen raskt og kraftig i et elektrisk oppvarmet grafittrør (GF-AAS). Bak atomiseringsenheten måles intensiteten av lysstrålen som er svekket av atomskyen, og sammenlignes med intensiteten av det usvekkede lyset. På denne måten kan man bestemme hvor mye av det innstrålte lyset med en bestemt bølgelengde som er absorbert av elementet som skal analyseres. 
En hulkatodelampe med analyten som katode fungerer ofte som lyskilde. For måleprinsippet er det viktig at en så stor andel av atomene som mulig overføres til gassformig tilstand og at det dannes så få eksiterte eller ioniserte atomer som mulig. For dette formålet blir prøven hovedsakelig fordampet i flammer og grafittrørsovner, aske og spaltet til frie atomer. Ofte er en monokromator koblet til som dispersjonsenhet for å beskytte detektoren. Som detektor brukes ofte en fotomultiplikator.
Ved flammeatomabsorpsjonsspektroskopi (F-AAS) føres den oppløste prøven ved hjelp av en forstøver inn i en blandekammer og blandes deretter med brennstoff og oksidant (oksidasjonsmiddel), slik at det dannes et fint aerosol. I flammen fordamper først løsningsmidlet. Deretter smelter de faste prøvebestanddelene, fordamper og dissosierer til slutt.  
I grafittovnsatomabsorpsjonsspektrometri (GF-AAS) utnyttes den ledende egenskapen til grafitt, som varmes opp ved påføring av elektrisk spenning på grunn av sin elektriske motstand. En liten mengde av prøveoppløsningen føres inn i grafittovnen og varmes opp i flere trinn. Prøven gjennomgår følgende stadier: tørking, forasking (pyrolyse), atomisering. Deteksjonsgrensene er opptil tre tiere høyere enn ved flamme-teknikken eller ICP-OES. 

Anvendelsesområder

Absorpsjonsspektrometri har et svært bredt spekter av bruksområder. Absorpsjonsspektrometri er spesielt viktig innen geologi, (miljø)måle- og analyseteknikk samt farmasi.
Takket være sin høye nøyaktighet er absorpsjonsspektrometri (AAS) spesielt egnet for bestemmelse av ulike sporstoffer. Den er imidlertid også en velprøvd metode for kvantitativ analyse av mange elementer (halvmetaller, metaller). 

La Air Liquide Mixture Guide guide deg raskt og enkelt gjennom bruken.

I tillegg har du muligheten til å sette sammen ditt eget kalibreringsgass etter dine behov i området Definer min egen blanding.