Hydrogen er avgjørende for avkarbonisering, og derfor ønsker vi å øke bruken av hydrogen betraktelig

Rotterdam havn begynner å avkarbonisere

Med en årlig godsomsetning på ikke mindre enn 467 millioner tonn (i 2022) er Rotterdam havn den største i Europa. Den er også Europas største energiknutepunkt. Randolf Weterings er Program Manager Electrification & Hydrogen New Business i Rotterdam havn. Han kjenner derfor utfordringene med å avkarbonisere havnen og energiknutepunktet bedre enn noen andre.

«Rotterdam havn er en viktig inngangsport for varer og energi til Nordvest-Europa», forklarer Randolf Weterings, «og havnen dekker derfor 13 % av Europas totale energibehov. Dessuten er selve havneområdet svært stort. Over et område som er 42 km langt og 2-5 km bredt, huser havnen rundt 3000 bedrifter. Dette betyr at prosjektet med å avkarbonisere hele området er en stor utfordring.

Bærebjelkene i avkarboniseringen

«I 2016 lanserte vi konkrete avkarboniseringsprosjekter basert på fire pilarer: effektivitet og infrastruktur, et nytt energisystem, et nytt råvare- og drivstoffsystem og bærekraftig transport. Når det gjelder infrastruktur, vil vi sørge for at vi har alle fasilitetene vi trenger for å avkarbonisere: et større og kraftigere strømnett, samt tilstrekkelige hydrogen-, CO2-, varme- og dampnettverk.» 

«Det nye energisystemet er sentrert rundt fornybare energikilder, men omfatter også elektrifisering av industrien og en utvidelse av hydrogenprogrammet. Vi ser på hydrogen både som en energikilde og som en byggestein for overgangen til nye råvarer. Den store styrken med hydrogen fra fornybare kilder som vindkraft er at det er karbonfritt og gjør det mulig å transportere og lagre fornybar energi.»

«Det nye råvare- og drivstoffsystemet har som mål å utvikle bioindustrier og etablere en sirkulær økonomi. Endelig omfatter den bærekraftige transportpilaren blant annet bruk av rent drivstoff for skip og lastebiler til og fra Rotterdam.»

Hydrogen: Nøkkelen er å legge inn et høyere gir

«Hydrogen er et av nøkkelelementene i avkarboniseringen, så vi ønsker å øke bruken av hydrogen betraktelig. Vi snakker om både hydrogen med lavt karbonavtrykk og fornybart hydrogen, for vi kan ikke begrense oss til bare én av de to - i hvert fall ikke på kort sikt. Ambisjonen vår er at vi innen 2030 skal kunne produsere 0,6 millioner tonn klimanøytralt hydrogen lokalt hvert år, og at vi skal kunne importere ytterligere 4 millioner tonn i året.»

«Når det gjelder lokal produksjon frem til 2030, regner vi med 0,5 millioner tonn lavkarbonhydrogen og 0,25 millioner tonn fornybart hydrogen. 0,2 millioner tonn får vi ved å fange CO2-utslipp fra eksisterende hydrogenanlegg og lagre dem trygt i underjordiske gassfelt. Det er dette Porthos CCS-prosjektet vil oppnå. I oktober 2023 tok Porthos den endelige investeringsbeslutningen, og siden da har de første materialene til Porthos allerede blitt levert. Vi forventer å være i drift om to år.»

«De resterende 0,3 millioner tonnene med lavkarbonhydrogen kommer fra H-Vision-prosjektet: avfallsgasser fra industrien, som i fremtiden vil bli omdannet til hydrogen.»

Fornybart hydrogen

De 0,25 millioner tonnene med fornybart hydrogen vil bli produsert av elektrolysører. Disse vil bli installert i en konverteringspark i Maasvlakte. Air Liquide planlegger å bygge en 200 MW elektrolysør der. 

«Men siden vi ønsker å ha en hydrogenkapasitet på 2 til 2,5 GW innen 2030, har vi begynt å bygge en annen konverteringspark. Vi vil stille tomten for denne konverteringsparken til rådighet for det konsortiet eller den parten som vinner anbudskonkurransen om vindparken IJmuiden Ver. Den fornybare elektrisiteten fra vindparken kan deretter brukes til å produsere fornybart hydrogen i stor skala.»

«Uten fornybar elektrisitet er det umulig å produsere fornybart hydrogen med elektrolysører, og derfor trenger produsentene en slik fangstkontrakt. Denne tilnærmingen er også i tråd med de nye europeiske reglene for fornybart hydrogen. I tillegg er det en effektiv måte å integrere vindkraft i energisystemet på best mulig måte. Og ved å legge hydrogenproduksjonen til kysten unngår vi å belaste høyspentnettet ytterligere. Det er derfor departementet oppfordrer til denne tilnærmingen.

«Innen 2050 ser vi for oss at Rotterdam vil ha rundt 20 til 25 gigawatt grønn energi fra havvindmøller for produksjon av fornybart hydrogen på land, eller hydrogen som allerede er produsert på stedet av vindturbinene selv.
Disse 20-25 gigawattene er også det maksimale som er mulig å oppnå, fordi vi også trenger vindkraft for å erstatte kullkraftverk, og vi har ikke mer plass til å installere flere vindturbiner. Med tanke på all den andre aktiviteten i Nordsjøen vil det rett og slett ikke være mulig å gjøre mer.»

Import

Vi kan ikke produsere nok fornybar energi i Nordvest-Europa til å lage hydrogenet vi trenger, så vi må importere mye av det. For Rotterdam havn dreier det seg om rundt 18 millioner tonn i året innen 2050. Havnen er for tiden i samtaler med mer enn 20 land om dette. I tillegg til den geopolitiske situasjonen er prisen på elektrisitet fra fornybar energi spesielt avgjørende. Som regel er strømprisen lavere i land med bedre sol- og vindforhold enn her.

Det finnes flere måter å transportere hydrogen over lange avstander på, hver med sine styrker og svakheter. Men med tanke på den korte tiden vi har igjen til å nå 2030-målene, vil vi innen den tid hovedsakelig måtte bruke ammoniakk, og teknologien for dette er allerede allment tilgjengelig. I Rotterdam havn har ni terminaler allerede kunngjort at de vil importere hydrogen, og seks av dem har forpliktet seg til å gjøre det på grunnlag av ammoniakk.

«For fornybart hydrogen produsert i EU finnes det nå et sertifiseringssystem som gjør det mulig for produsentene å bevise at hydrogenet er 100 % fornybart. Men for hydrogen som importeres fra land utenfor EU, er sertifiseringsprogrammene ennå ikke fullt ut harmonisert. Hydrogenrådet - som Rotterdam havn og Air Liquide er medlemmer av - har imidlertid allerede inngått de første avtalene i denne retningen på det siste klimatoppmøtet, COP28.»

Infrastruktur

I slutten av 2023 tok Hynetwork Services (et datterselskap av Gasunie, det nederlandske gassinfrastrukturselskapet) det første spadetaket i byggingen av det nasjonale hydrogennettverket. Fra 2030 skal dette nettverket knytte sammen de viktigste industriregionene i Nederland og etablere en forbindelse til Belgia og Tyskland. Den første delen kan tas i bruk allerede i 2025, og vil knytte Maasvlakte til Pernis.

«I tillegg trenger vi også et kraftigere og bedre utstyrt strømnett. Derfor bygger nettoperatøren Tennet en ny høyspentstasjon på Maasvlakte. Dette vil gjøre oss i stand til å legge optimalt til rette for alle disse storskala havvindprosjektene og de planlagte elektrolysørene.»

Air Liquide

«Air Liquide er en viktig partner for oss, ikke minst fordi selskapet er en foregangsmann og pådriver i prosjektet for å forbedre havnens bærekraft, særlig når det gjelder hydrogen. Air Liquide driver flere produksjonsenheter, og selskapet har en stor infrastruktur. Vi forventer også at Air Liquide kommer til å spille en viktig rolle i import og videreforedling av hydrogen. Med sin kunnskap og erfaring kan Air Liquide også hjelpe andre aktører i havnen med å gå over til hydrogen.

Fra ord til handling

«Den tiden da vi bare snakket er heldigvis forbi. I dag går vi virkelig fra ord til handling. Vi har lagt merke til at så snart regjeringen tar viktige beslutninger, går det raskere.

«Da Green Deal ble innført, hadde en rekke sentrale aktører allerede tatt beslutningen om å begynne å bruke hydrogen. Air Liquide var en av pionerene. De visste allerede da at hydrogen var nødvendig for å avkarbonisere, så de lå langt foran i løypa.»